Når pressen svikter

Er de riksdekkende mediene representative for befolkningen de betjener? Utviklingen tyder dessverre ikke på det.

Avisene lekker drøssevis av lesere, som heller går til utenlandske nyhetskilder eller alternative medier. Slikt er det som regel grunner til, men ser man på den ensidige dekningen av søndagens EU-valg, virker det som om hverken politikere eller pressen er rede til å ta inn over seg at det kan finnes andre forklaringer enn den vanlige om grufulle partier, grasrøtter som ikke skjønner sitt eget beste og fremmarsjerende høyrepopulisme.

Ingen gode alternativer

For til tross for lav valgdeltagelse, har europeerne nå gitt eliten et solid spark på skinneleggen. Det kommenterer Aftenpostens Per Kristian Haugen med at det er «tendens til en høyreekstrem vind» i Europa. Det er riktig at flere av partiene som nå skal ta sete i Europaparlamentet enten er ufjelge, ekstreme og til og med nazistiske. Men er de det fordi velgerne også er det – eller skyldes det at det etablerte partisystemet ikke gir dem andre, reelle valg? Jeg mener det siste, ettersom det er vanskelig å se for seg at en gjennomsnittlig, sosialdemokratisk europeer som pusler fredsommelig med favorittavisen og en øl om kvelden, våkner opp om morgenen som et fremmedfiendtlig, nasjonalistisk og/eller ekstremistisk individ.

Kanskje er folket bare forledet av demagoger? Nå er det imidlertid sånn at selv den mest begavede demagog må ha et grunnlag å gå ut fra, og det finner vi blant annet i den massive innvandringen til Europa. Den virker det ikke som om politikere og presse ønsker å befatte seg med.

Norge har per i dag den høyeste befolkningsveksten i Europa. Innvandringen har oversteget fødselstallene i seks år på rad. Bare siden 2005 har antallet innvandrere økt med 324.000 til 710.000. I henhold til Eurostat var det i 2010 bosatt 31,4 millioner mennesker som er født utenfor EU i medlemslandene – anslagene over den totale innvandrerbefolkningen ligger på mellom 44 og 47 millioner – og tilstrømningen ser ikke ut til å avta med det første. Til det samme Europa som befinner seg i en økonomisk krise og nå har svimlende 26 millioner arbeidsledige.

Og det bor noen her fra før. Både den opprinnelige befolkningen og innvandrere samt etterkommere.

Rasister i tillegg?

Mange innvandrerne som kommer fra den tredje verden er ufaglærte, ikke sjelden analfabeter, og det bærer da også arbeidsdeltagelsen preg av. Disse skal imidlertid bosettes et sted, integreres og i verste fall forsørges over sosialbudsjettet. Men hvem føler på dette i hverdagen? Det er de som allerede er her, er ufaglærte/uutdannet og bor i de billige delene av byene hvor innvandrerne ofte havner. Det er denne delen av befolkningen som både av politikere og journalister blir behandlet med en påtagelig forakt, spesielt når de lufter sin misnøye med tingenes tilstand. Da er de rasister i tillegg.

Innvandreres integrering er følgelig overlatt til den delen av befolkningen den politiske og mediale klassen selv mener er dårligst egnet til det. Samtidig er det også dem som må konkurrere med innvandrere om de samme boligene, ufaglærte arbeidsplassene og eventuelle sosiale ytelser. Noen taper anbud fordi innvandrede håndverkere fra EØS-land tilbyr lavere priser, mens andre får sin inntekt presset ned av samme årsak.

De er kanskje en del av en «høyreekstrem vind» i Haugens øyne, men er de ikke først og fremst borgere – innfødte så vel som innvandrere – som med god grunn ser sine fremtidsutsikter truet av den omfattende innvandringen som pågår? Mye tyder på at dette er tilfelle, da innvandring stadig gjør seg gjeldende på listen over hva som mest opptar og bekymrer den stemmeberettigede befolkningen.Det er ikke så underlig, da innvandring påvirker alt fra samferdsel til boligmarkedet og sykesenger.

Ingen problematisering

Men hvilken politiker eller avis problematiserer innvandringen som sådan, fortrinnsvis omfanget og tempoet? Hvilket politisk parti skal en forfordelt klasse stemme på når forskjellene mellom de etablerte partiene er mikroskopiske og ingen av dem ser ut til å bry seg nevneverdig om den delen av befolkningen som definitivt ikke er vinnere i et grenseløst Europa?

Dette kunne en presse som vanligvis roser seg av å tale den lille manns sak mot «Makta» gjort noe med. De kunne tatt opp de hvis situasjon i størst grad påvirkes av innvandringens problemer og brukt sin egen, betydelige makt til å problematisere de økende klasse- og inntektsforskjellene en fortsatt høy og ikke bærekraftig innvandring er pådriver for.

I stedet har de valgt å tale elitens sak, de høytlønnede som tjener godt på innvandringen i form av billigere tjenester. Når de mer vanskeligstilte sier fra, kommer skjellsordene, mens interesseorganisasjoner, som selv lever av innvandring, ikke får ett kritisk spørsmål. Alskens politikere med høythengende idealer blir til enhver tid tatt pent på, mens de få som tar til orde for innstramninger får alle de kritiske spørsmålene som finnes i boken, pluss noen til. Ingen stiller spørsmål ved hvorfor innvandringstilhengerne ikke setter idealene ut i praksis mht eget bosted og arbeidsplass, aller minst norske redaksjoner, hvor innvandrernavn stor sett kan telles på en hånd, hvis i det hele tatt.

Lav valgdeltagelse til tross; vi snakker om millioner av mennesker, som i motsetning til hva alskens merkelapper skulle tilsi, åpenbart ønsker å uttrykke og løse sine problemer på demokratisk vis; ved å avlevere en stemmeseddel, om enn den går til partier vi alle bør bekymre oss om.

Den kaklende klasse

Men hvor lenge tror egentlig den velhavende, kaklende klasse, som journalister i riksdekkende medier delvis må sies å være medlem av, at de vil være innstilt på det, når ingen vil høre på dem og langt mindre representere dem og deres legitime innvendinger mot en innvandring som stort sett bare kommer øvre middelklasse og oppover til gode?

Pressen burde ta mål av seg å finne det ut. På ordentlig altså, ikke bare ta en kaffekopp med de mest høylytte, sinte og anonyme personene de finner stadig flere av i sine egne kommentarfelt.

Kan hende har de rasjonelle grunner til å være redde og sinte, selv om de ikke er så velartikulerte som alle journalistene vi holder oss med her til lands?

Først publisert i VG 1. juni 2014

Advertisements
This entry was posted in Uncategorized. Bookmark the permalink.

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s