Hvem trenger fiender med Aftenpostens venner?

Regjeringen har lagt frem en handlingsplan mot radikalisering og ekstremisme, og blir gratulert for sin dialogvilje av Aftenposten. I lederen Moderat plan mot ekstreme holdninger har Aftenpostens redaksjon til og med tatt seg bryet med å peke ut en naturlig alliert i kampen mot radikalisering og ekstreme holdninger:

Får Regjeringen en organisasjon som IslamNet med på laget, vil de kunne nå inn i mange kriker og kroker.

Hvis IslamNet er Aftenpostens idè om gunstige allierte for en regjering som er opptatt av å bekjempe radikalisering og ekstremisme i muslimske miljøer, er det grunn til å spørre seg hva de anser som ugunstige sådan.

IslamNet tar nemlig til orde for en samfunnsform hvor det er greit – og attpåtil ønskelig – å halshugge homofile og å torturere mennesker til døde for ting som hører hjemme i privatlivets fred. Og hva verre er: de er landets største islamske organisasjon.

Så sent som under den såkalte Peace Conference Scandinavia i 2013, ropte IslamNets leder, Fahad Qureshi, det ut til rundt 1500 tilhørere på det kjønnssegregerte arrangementet:

«Hvor mange av dere er enige i at straffen som er beskrevet i Koranen og sunna – hvorvidt det er død, hvorvidt det er steining for utroskap, uansett hva det er, så lenge det er fra Allah og hans profet – er den best mulige straffen for menneskeheten – og at det er den vi burde praktisere i verden? Hvor mange er enige i det?»

Og store deler av publikum rakte dessverre hånden opp.

Hvis ikke dette er radikalt og ekstremt i Aftenpostens optikk, hva er det da?

Oppfatter Aftenpostens redaksjon det som normalt å ta til orde for statlig og sosialt sanksjonerte drap for seksuell legning og utroskap i dagens Europa, eller skyldes den oppsiktsvekkende anbefalingen av IslamNet som samarbeidspartner at Aftenpostens redaksjon ikke aner hva de snakker om på dette området?

Mye tyder på at det er det siste som er tilfelle, ettersom Aftenposten i november 2013 fant det for godt å utnevne den somaliske Tawfiiq-moskèen til antiekstrem. Den samme moskèen er imidlertid enig med IslamNet om det ønskverdige i å myrde homofile og utro ektefeller, og man skal vel helst være en av dem – eller skrive ledere i Aftenposten, tydeligvis – for å på noen måte synes at grupper som dette er gode samarbeidspartnere for en regjering i et åpent, liberalt demokrati med toleranse og likeverd på dagsorden.

Men naturligvis: på Aftenpostens kanter er man visst ordentlig bekymret for unge muslimers følelse av å bli uglesett. Alle skal jo med:

Mange unge muslimer føler seg omgitt av fiender i Norge. Det er ikke bare en følelse.

Neivel, men hva med f.eks. unge homofiles følelse av å bli uglesett – nettopp av unge muslimer som bekjenner seg til IslamNets salafistiske verdensbilde og ikke bare er fiendtlige, men åpent prediker det ønskverdige i å myrde dem? Hvor er de plassert på Aftenpostens dialogkart, mon tro?

MISTILLIT GÅR BEGGE VEIER, proklamerer Aftenposten i store bokstaver. Ja, det gjør det. Og når det gjelder grupper av unge – som i IslamNets tilfelle – som utviser holdninger som dette, er det en svært god grunn til den mistilliten. Det er faktisk IslamNet og deres meningsfeller som tar til orde for å myrde andre for bl.a. seksuell legning, ikke omvendt. Med det har de selv valgt å sette seg utenfor, og slikt får som regel konsekvenser. De burde også bekymre (i mangel på et bedre ord:) vanlige muslimer, for det er hovedsakelig dem det går utover.

Og tror egentlig Aftenposten at deres legitimering av IslamNet og deres groteske holdninger, som tross alt utgjør bare en mindre gruppering blant norske muslimer, vil gjøre mistilliten mindre? Eller kan det være at legitimeringen av dem som samtalepartner kan øke mistilliten, også til muslimer flest? Det er ikke utenkelig, for når landets største avis av alle ting anbefaler en foreløpig marginal gruppe salafister, som for alle mulige formål er ekstremister, om de enn ikke har tatt til orde for å fremme ideologien sin med vold – i hvert fall ikke akkurat her akkurat nå – som samarbeidspartner i kampen mot radikaliseringen og ekstremismen de selv sprer, så kan det tyde på at de tror at deres meninger er gjengs i store deler av de norsk-muslimske miljøene. Det kunne i alle fall forklare det ellers besynderlige ønsket om å gå i dialog med grupper ingen ved sine fulle fem burde nærme seg med ildtang.

I går minnet Erna Solberg oss om at vi alle har ansvar for å skape et samfunn der enhver kan føle tilhørighet, blant annet ved å være bevisst på hvordan vi snakker til og om hverandre. Det kan høres ut som en floskel, men er dypt alvor.

Hvis Aftenposten ønsker å skape et samfunn der personer som bekjenner seg til IslamNets intolerante, ondskapsfulle og morderiske syn på andre mennesker føler tilhørighet, står de selvfølgelig fritt til å prøve på det. Jeg tror derimot ikke at de skal regne med at vi andre kommer til å bidra med det første. Ikke med det andre eller tredje heller, antagelig.

Les også Lars Akerhaugs sak Problemene vi ikke snakker om hos Minerva.

Advertisements
This entry was posted in Uncategorized. Bookmark the permalink.

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s